Norsk forskning er i verdensfronten med e-infrastruktur

Bentsen understreker at de kan gjennomføre mer ambisiøse klimaprosjekter med e-infrastrukturen:

– Mange av prosjektene som er avhengig av å gjennomføre klimasimuleringer, ville ikke kunne gjennomføres med tilsvarende ambisjonsnivå uten tilgang på Sigma2s ressurser, sier Bentsen.

Også de Blasio fremhever fordelen av nasjonale ressurser:

– Folkehelseinstituttet har selv ingen tungregneressurser. Vi er derfor helt avhengige av den helt enestående hjelpen vi fikk fra Sigma2, som prioriterte beregningene våre slik at de kunne gjennomføres på kort tid. Vi har nå kunnet utvikle modellene våre for å møte behovet til norske myndigheter, sier hun.

– Selv om Folkehelseinstituttets primære rolle er å være kunnskapsleverandør til den norske befolkningen og helsemyndigheter, gjør e-infrastrukturen dem i stand til å delta i nasjonale og internasjonale tungregningsprosjekter, fortsetter hun.

Infrastruktur gjør norske forskere verdensledende

Tidligere hadde hver forskningsinstitusjon hver sine datamaskiner som de brukte til tungregning. Det var ingen felles strategi og brukerne konkurrerte stort sett om de samme midlene. Etter hvert ble dette en lite effektiv og dårlig utnyttelse av ressursene, så siden midten av 80-tallet har Norge med ujevne mellomrom investert i ny e-infrastruktur. Begrunnelsen for det nasjonale samarbeidet har vært at dette gjør det mulig å bygge og ta i bruk hele landets kompetanse på området.

– De største fordelene med en felles nasjonal e-infrastruktur er at vi får bedre ressursutnyttelse og stordriftsfordeler. Blant annet trenger vi nå færre personer til å drifte et stort anlegg enn da det fantes flere små, sier Bøe.

I 2014 ble derfor universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø, sammen med NTNU i Trondheim og Kunnskapsdepartementet, enige om å opprette et selskap der universitetene bidrar med grunnfinansiering. Forskningsrådet bidrar også med midler gjennom INFRASTRUKTUR-programmet og de største brukerne skal betale for bruken. Sigma2 har også fått midler fra europeiske finansieringskilder, som EUs rammeprogram for forskningsinfrastruktur.

Nå blir pengene og kompetansen utnyttet på en måte som ingen av partnerne kunne ha gjort på egenhånd, og dette likestiller Norge med andre verdensledende på området.

De som vil bruke infrastruktur må sende inn en søknad som blir vurdert etter vitenskapelig kvalitet.

– På verdensbasis er norsk klimamodellering ved forskningsfronten. Felles og rettferdig tilgang til egnede tungregne- og lagringsressurser har spilt en nøkkelrolle i denne prosessen, sier Bentsen.