News (Norway) – UNHCR Northern Europe

GRIMSTAD, Norge, 15. februar (UNHCR) – Som en dyktig svømmer i et land som hovedsaklig består nomader som gjeter kameler, var Abdullahi Yusuf Jibril alltid litt annerledes. Men i dag, som somalsk flyktning i Norge, er han som fisken i vannet.

26-åringen kom til Grimstad, en liten by langs kysten av Sør-Norge, for første gang i 2013. Etter å ha deltatt på et kurs i den lokale svømmehallen, kvalifiserte han seg til å bli instuktør, og nå lærer han andre flyktninger å svømme.

– Jeg er stolt siden jeg kun har bodd i Norge i mindre enn tre år, sier han.

– Jeg elsker å svømme og jeg liker å lære bort til andre, både barn og voksne. Og jeg vil integrere meg selv og lære hvordan jeg kan kommunisere med andre.

Abdullahi spiller en viktig rolle i Grimstads arbeid med å ta i mot nyankomne. Han hjelper flyktninger med å – bokstavlig talt – dykke ned i det norske samfunnet. Svømmeundervisningen sees på både som en livreddende ferdighet og en hjelpemiddel for flyktningene til å bygge selvtillit og gli inn i samfunnet.

Samtidig er det ledd i en nasjonal satsning som oppfordrer lokalmiljøene til styrke innvandreres svømmeferdigheter etter flere drukningsulykker. I 2015 øremerket Regjeringen sju millioner kroner til svømmeundervisning i kommunene. Som følge av dette har svømmeundervisning for flyktninger i Grimstad vokst raskt.

For Abdullahi, som kom til Norge via Tyrkia og over Middelhavet, har svømmeundervisningen blitt en deltidsjobb han kan utføre når studiene på det offisielle introduksjonsprogrammet for flyktninger ikke fyller all tiden hans.

– For meg er det viktigste å lære barn å svømme, sier han.

– Uansett om det er et flyktningebarn eller et norsk barn.

– Selv om jeg ikke kan kommunisere med noen av de jeg underviser, kan jeg demonstrere mine ferdigheter og benytte mye kroppsspråk. Vi får alltid positive tilbakemeldinger fra foreldre som sier at deres barn blir bedre.

Abdullahi lærer de syriske flyktningene Shayma og Omar å svømme.

Basem Ajam, en møbelsnekker fra Damaskus, hadde ikke en gang hørt om Norge før sommeren 2015. Så ble han valgt ut til å forlate Libanon, dit han hadde flyktet fra Syria, som en av opptil 8 000 syriske asylsøkere som Norge har forpliktet seg til å ta i mot over de kommende tre årene.

Nå nærmer hans to eldste barn, tiårige Omar og Shayma på ni, seg vannet med stor glede – takket være Abdullahi.

– Barna spiller fotball også, men de foretrekker svømmingen, de liker det, sier Basem. På første skoledag var Omar på stranda sammen med klassekameratene. Da han ble spurt om hva han hadde gjort i løpet av sommeren svarte han: – Jeg svømte.

Grimstad Svømmeklubb er sentral i det norske flyktningeprogrammet. Den er drevet av frivillige og mottoet GØY-SAMHOLD-KONKURRANSE beskriver klubben godt. Klubben er med i Norges Svømmeforbund, et forbund som har et uttrykt mål om å jobbe for multikulturalisme gjennom sosial inkludering og sier at det sosiale aspektet ved svømming leder til nye vennskap og styrker flyktningenes mentale helse.

Det er også en øvelse i å lære sosiale koder.

– Det er integrasjon, sier Astrid Aasen, som er flyktningekonsulent i Grimstad.

– Man lærer seg nye normer og regler, og justerer.

Den syriske flyktningen Shayma Ajam lærer å svømme i Grimstad. © UNHCR/J. Bävman

Hver søndag morgen klokken åtte, til tross for is og snøstormer, venter Tanya Røskars «ladies», som hun kaller dem, på henne utenfor svømmehallen. Kvinnene, «ladies», er muslimske flyktningekvinner som møtere opp til deres ukentlige svømmetime som er kun for kvinner.

Vannet spiller en viktig rolle i Norge, og dermed spiller også svømming en sentral rolle i samfunnet, sier Tanya som er en frivillig svømmeinstruktør.

Hun forteller at det ofte er klemmer og tårer fordi kvinnene blir så rørt av sine prestasjoner. For noen uker siden var åtte av dem for redd til å hoppe uti vannet, men ved kursets slutt stupte alle så nært som en uti med hodet først.

– Ved å lære å svømme blir du mer integrert og du kan ta del i denne livsstilen uten å føle at det er farlig, uten å frykte det ukjente, sier Tanya.

– Det er viktig for integreringen inn i det norske samfunnet, men det er også viktig for de norske medlemmene i klubben å ha mennesker fra andre land her. Vi lærer sammen gjennom å trene, jobbe og ha det gøy sammen.

Hakime Moradi fra Afghanistan er en av kvinnene på Tanyas kurs.

– Jeg kan ikke svømme med mennene, men jeg svømmer i kvinnegruppa på søndagsmorgenene, sier hun.

– Jeg er god til å svømme, og det er lettere for meg i kvinnegruppa. Jeg prater med de andre kvinnene, og vi har en fin stund sammen.

Mannen hennes, Safar Amiri, og to tenåringssønner, Sadjad og Mohammad, er også blant de omkring 80 flyktningene i Grimstad som lærer seg å svømme – en essensiell ferdighet i dette landet med innsjøer, øyer og fjorder.

Å begynne et liv i et fremmed land er som å hoppe uti på dypet. Men Grimstad håper at med denne nye ferdigheten vil flyktningene ha bedre forutsetninger for å holde seg flytende.

– Det er fantastisk for meg å være i den posisjonen jeg er nå etter kun to år, og at mine erfaringer kan hjelpe andre, sier Abdullahi.

– Jeg er veldig glad for at jeg kan lære bort svømming.