Gambling
– Dette gir dem en ekstrem makt
På samme måte som med fotball og annen idrett er det søkkrike regimet tungt inne i gaming. Landet blir anklaget for å drive med sportsvasking.
Og at de vil ha noe igjen for pengene.
Sterke kvinnelige og skeive karakterer har blitt vanligere i dataspill de siste tiårene. I Norge kan gamere stolt heise regnbueflagg i flere spill.
For spillere i mange land er situasjonen annerledes.
Regnbueflaggene er borte, og spill der skeive karakterer kysser, er forbudt.
De som styrer, tillater det ikke.
Nå kan de samme folkene få mer makt til å bestemme hva som spilles i norske gamingrom.
– Vi snakker mye om at dataspill påvirker barn og unge, kanskje litt i overkant. Men her er det noen som kommer inn for å gjøre akkurat det, sier redaktør Erik Fossum i spillnettstedet pressfire.no.
Vil inn på barnerommet
Casper er 15 år og har gamet hele livet. Med et liv proppfullt av skole, musikk og venner trenger han å slappe av.
– Jeg elsker gaming. Det er en pause fra den virkelige verden.
Her på gamingrommet dyrker han lidenskapen sin. Et perfekt sted å gli inn i bobla og være i fred. På veggene finner vi en blanding av musikk, gaming og politiske symboler.
Spillet Overwatch 2 er favoritten.
Spillet har helt fra starten vært kjent for mangfold.
Overwatch 2 har blant annet flere skeive karakterer og pride-markeringer. Det er også mulig å bruke symboler som regnbueflagget på spillerens profil.
– Det er kjempepositivt. Jeg har på transflaggbanner akkurat nå. Og så har jeg lenge hatt et bifilt ikon i profilbildet, for å vise støtte, sier Casper engasjert.
Men muligheten til å uttrykke meningene sine, som er viktig for 15-åringen, kan være i ferd med å forandre seg.
Gamingverdenen har lenge hatt et problem med netthets, spesielt rettet mot kvinner og skeive.
Nå kan hetserne få en mektig alliert.
For bak den ubekymrede gamingstolen er det noen som banker på døra.
Det flere kaller et søkkrikt, mektig og brutalt regime har bestemt seg for at de vil inn på gamingrommet til Casper. Et regime som absolutt ikke heier på det regnbueflagget står for.
Dataspill sensureres i dag
Vi har allerede fått en forsmak på hva vi kan forvente at Saudi-Arabia vil bruke makten til.
For selv om gamere i Norge ikke har merket så mye til det, så forandres dataspill i andre deler av verden på grunn av politikk.
I The Last of Us Part II er en av hovedkarakterene en skeiv kvinne. Det var nok til at spillet ble forbudt i flere land, blant andre i Saudi-Arabia.
I Spiderman 2, som kom ut i fjor, er det i Norge mulig å se regnbueflagget flere steder i spillet. Og i et sideoppdrag skal du hjelpe en homofil mann på date. Dette skal være helt fjernet i versjonen som spilles i Saudi-Arabia.
Final Fantasy XVI inneholder blant annet en kyssescene med to mannlige karakterer. Spillutviklerne nektet å gjøre endringene som Saudi-Arabia ba om. Resultatet ble at spillet ikke ble gitt ut der i det hele tatt.
Den brutale oljegiganten
Gaming er ikke bare enkel underholdning, eller krangel om skjermtid. Det er makt og enorme penger involvert. En kombinasjon som lokker de rike og mektige på banen.
Og få er rikere enn Saudi-Arabia.
Landet er en supermakt innen olje og gass, Norge er en mygg i forhold. Det statlige oljeselskapet Saudi Aramco er verdens klart største oljeselskap og et av verdens mest lønnsomme selskaper.
Gjennom deres enorme statlige oljefond satser de nå knallhardt på å bli en stormakt innen sport, noe mange er skeptiske til.
Og de sikter på gigantene: superstjerner, Formel 1, Premier League og fotball-VM.
Men de sikter seg også inn mot Caspers gamingverden. Selv om planen er helt åpen og uttalt, får den ikke samme oppmerksomhet.
Saudi-Arabia har lagt 400 milliarder kroner på bordet for å bli «the global hub» for gaming og e-sport. Noe av pengene har de allerede brukt på å kjøpe seg inn i spillselskapene EA og Nintendo, der de nå er største ikke-japanske eier.
– Jeg vet egentlig veldig lite om Saudi-Arabia. Jeg har lest at de har kjøpt noen ligaer eller noe … Jeg vet det er i Midtøsten, sier gameren Casper foran skjermen på rommet sitt.
15-åringen skal ikke behøve å være ekspert på land i Midtøsten.
Det er voksne som skal passe på agendaen til dem som får stadig mer makt over hobbyen hans.
Men det er det nesten ingen som gjør.
En som vet mye om de som styrer i Saudi-Arabia, er politisk rådgiver Frank Conde Tangberg i Amnesty.
– Myndighetene i Saudi-Arabia er svært undertrykkende. Det er ingen ytringsfrihet og er et av de landene i verden som henretter flest personer, sier han.
Og det er ikke mye du skal gjøre feil før konsekvensene er enorme:
Privat
Treningsbilde ga 11 års fengsel
Den 29 år gamle fitnessinstruktøren Manahel al-Otaibi la ut et bilde på Snapchat, med håret løst og i trenings-t-skjorte. Dette var en del av hennes kritikk mot kvinneundertrykkingen i landet.
Først ble hun kastet i fengsel, så forsvant hun bare. Da hun dukket opp igjen, var hun dømt til 11 års fengsel for «terrorhandlinger».
Amnesty International
Torturert og dømt til 10 måneder fengsel
Da det ble avslørt at Mohammed al-Bokari var homofil, ble han arrestert, torturert og dømt til 10 måneder i fengsel for å imitere en kvinne, perversjon og for å forstyrre offentlig orden.
AP
Drept i det saudiarabiske konsulat
Journalisten Jamal Khashoggi ble 2. oktober 2018 drept rett etter at han gikk inn i det saudiarabiske konsulatet i Istanbul.
Mishandlingen foregikk i 11 minutter før det ble stille, ifølge lydopptak som siteres i tyrkiske medier.
Den som styrer sjappa i kongedømmet, er den 38 år gamle kronprinsen Mohammad Bin Salman. Ifølge etterretningsrapporter hadde han ansvaret for mordet på journalisten Jamal Khashoggi.
Selv kaller han drapet «en smertefull feil» i et sjeldent intervju med Fox News.
Kronprinsen er en sånn fyr som gir Putin sine varmeste gratulasjoner med den overbevisende valgseieren i mars. Mange andre kaller det valgjuks.
– Det finnes noen videoer av Putin og Bin Salman som gir hverandre high-fives. Og treffer på første forsøk, så de har gjort det før. De ser ut som gode venner, sier Tangberg.
Og når han er ferdig på jobb for dagen, så spiller han ifølge ryktene favorittspillet sitt Age of Empires.
Men det er andre grunner enn kjærlighet til dataspill som får kronprinsen til å dra opp milliardene.
Sportsvaskingen funker
Akkurat som i Norge blir spørsmålet om hva de skal leve av etter oljen, hyppig diskutert i kongedømmet.
I 2016 la Bin Salman stolt fram «Visjon 2030» som skulle fikse akkurat dette. Imagebygging og turisme er en viktig del av pakka.
Ifølge TV 2 har landet fra 2016 til 2023 brukt minst 136,3 milliarder kroner på sport. Og det funker, ifølge Frank Conde Tangberg i Amnesty.
– For Saudi-Arabia er det maks uttelling om assosiasjonen til landet kan være Cristiano Ronaldo kledd i tradisjonell bekledning, og ikke en journalist som blir sagd opp på et konsulat.
For hvis Ronaldo kan dra dit, så kan andre dra dit – både turister og forretningsfolk.
I intervjuet med Fox News tok ikke Bin Salman kritikken om sportsvasking særlig tungt.
– Jeg bryr meg ikke. Jeg har én prosent vekst i BNP fra sport, og jeg sikter på ytterligere 1,5 prosent. Kall det hva du vil, sa kronprinsen.
Tatt over e-sport
Men det er altså ikke bare innen tradisjonell sport Saudi-Arabia nå ønsker å bli mer synlig.
Internasjonale eksperter mener Saudi-Arabia har vist «enestående appetitt i måten de har satt tennene i gaming». Andre beskriver det «som en bulldoser som kommer inn».
Erik Fossum i pressfire.no deler bekymringen.
– Det er første gangen vi ser et land gå inn i spillsfæren på denne måten. Det virker ikke som om det er en slutt på pengene.
E-sport har Saudi-Arabia allerede nesten tatt total kontroll over, ifølge Fossum.
Forrige uke ble det kjent at landet skal få arrangere OL i e-sport fra 2025. Avtalen med Den internasjonale olympiske komité gir Saudi-Arabia rett til å arrangere lekene jevnlig de neste 12 årene.
Stilte opp i pride-drakter
Nå i juli arrangerer Saudi-Arabia The Esports World Cup i hovedstaden i Riyadh.
Det er et mesterskap med 21 forskjellige spill og med enorme pengepremier: over 600 millioner norske kroner.
Det har vært knyttet stor spenning til hvordan VM-arrangørene ville behandle e-sportslag som støtter skeive. Eller om de ville tillate spill med for eksempel skeive karakterer.
Spillet Apex Legends har, i likhet med Overwatch 2, et bredt utvalg av skeive karakterer. Utviklerne uttalte at de ikke vil endre innhold i spillet i forbindelse med mesterskapet.
Det anerkjente e-sportslaget Liquid Games har vakt oppsikt for å stille opp med sin nye pride-drakt under mesterskapet.
Men laget har ikke blitt stoppet fra å bruke draktene under turneringen.
Et fåtall kritiske stemmer
En viktig forskjell mellom e-sport og annen idrett er TV-sendingene.
Under fotball-VM i Qatar satt uavhengige kommentatorer fra medier som NRK og TV 2 i studio og debatterte sportsvasking og menneskerettighetsbrudd.
Under The Esports World Cup 2024 får publikum servert sendinger direkte fra arrangøren, med kommentatorer på Saudi-Arabias lønningsliste.
Disse sendingene trekker millioner av seere gjennom Twitch, TikTok og YouTube. I tillegg når innholdet enormt mange flere, via reposting fra VM-deltagere og influensere.
Resultatet er at millioner av unge følgere aldri vil bli eksponert for noe negativt om regimet, ifølge Fossum.
De eneste som får med seg motstanden mot det som skjer, er de som følger et fåtall kritiske streamere.
Men Saudi-Arabias mulighet til virkelig å påvirke hva som spilles i norske gamingrom, finner vi i framtidens spill.
Nå kan det bli verre
Erik Fossum understreker at spillutviklerbransjen historisk sett har vært veldig progressiv. Han er likevel redd for at det fort kan forandre seg med Saudi-Arabias enorme pengebruk.
– Hvis Saudi-Arabia står med en milliard de skal bruke på utvikling av spill, kommer det ikke til å være noen skeive i det spillet, sier den erfarne spilljournalisten.
Han er en av de få her i Norge som har skrevet om regimets inntog i gaming og e-sport. Det har ikke nødvendigvis langrenn- og fotballelskende medier og maktmennesker fått med seg.
Men på Stortinget finnes det én som deler bekymringen.
Påvirkninger rett inn på gamingrommet
Grunde Almeland har alltid vært en gamende gutt. Det startet da bestekompisen fikk Final Fantasy VII da han var ti år. Han fikk se på.
– Det var en helt magisk verden.
Det var kjærlighet ved første blikk, en verden han fortsatt elsker. Nå for tiden går det i Final Fantasy VII Rebirth og det norskproduserte spillet Snusmumrikken: Melodien i Mummidalen. Resten av tiden sitter han på Stortinget for Venstre.
Men det er ikke bare politikeren i han som er engasjert i dette.
Da han selv var ung og redd for hvordan verden ville reagere hvis han var åpen om at han var homofil, var gamingen helt avgjørende.
I spillet The Sims var første gang Almeland kunne teste ut å ha et parforhold der to menn kunne være sammen og få barn.
– Bare at det eksisterte en mulighet for det, var en mindblowing greie. At noen i verden hadde tenkt at dette er greit betydde utrolig mye for meg.
Nå er han redd for hva som skjer når et autoritært regime som Saudi-Arabia kan stille krav til utviklere som skriker etter finansiering.
– Dette gir dem en ekstrem makt til å påvirke hvilke typer spill som spilles på norske gutte- og jenterom, og hos foreldrene i stua også.
For i gaming kan påvirkingen skje direkte i handlingen i spillene.
– Er det greit å ha en skeiv karakter? Er det greit at to menn kan få barn? Er det greit å ha en kvinnelig hovedkarakter, hvordan skal den eventuelt gå kledd? Vil vi da få framtidige spill som Horizon med sterk kvinnelig hovedkarakter? spør stortingspolitikeren.
Politikerne er blanke på gaming
På Stortinget er gameren Grunde Almeland en usynlig minoritet. Selv om han vet om et par skapgamere, er den jevne stortingspolitiker helt blank.
Gaming snakkes aldri om blant politikere, men det bør det bli mer av, sier stortingspolitikeren.
– Det dreier seg om store penger, eierskap og makt. Kina er tungt inne fra før, og nå vil land som Saudi-Arabia og Russland inn, ifølge Almeland.
Snobbete forhold til gaming
Og det er ikke bare politikere som bør engasjere seg. Almeland mener vi ikke kan la 15-åringen sitte alene på rommet med alt dette.
– Det at foreldre setter seg inn i hva barna deres gjør og kan ha denne type samtaler er ekstremt viktig. Både for å vise anerkjennelse til barna og for den interessen de har. Noe som er veldig viktig for barnets selvtillit og utvikling, fortsetter han.
Også fra Amnesty, som lenge har vært opptatt av Saudi-Arabia, har det vært lite snakk om det som skjer i gamingverdenen.
Men det bør endre seg, mener Frank Conde Tangberg fra Amnesty, for dette dreier seg om hvilke typer produkter vi drar inn på norske barnerom.
– Kanskje det skyldes et litt sånn snobbete forhold til gaming, at vi tenker at «dette er bare noe ungdommer driver med»?
Tilbake på rommet til Casper er engasjementet økende.
Han frykter at han en dag ikke skal kunne heise regnbueflagget og uttrykke støtte til saker han brenner for.
– Jeg hadde blitt skuffet. De som lager spillene, har vært så gode på å vise mangfold. Jeg ville mistet respekten for dem.
Og selv om han ikke er helt oppdatert på storpolitikk i Midtøsten, så kjenner han godt til mangelen på vilje til å ta gaming på alvor.
– De voksne burde brydd seg mer, det er en stor del av livet til barna deres.
NRK har i over en måned forsøkt å få kontakt med den saudiarabiske ambassaden i Norge, uten å få svar.