Derfor bytter unge navn: – Jeg syntes det var flaut

– Nå skal det jo også sies at det er mer fokus på inkludering i arbeidsmarkedet enn før. Mange bedrifter påstår at de er opptatt av mangfold. Mitt håp er da at deres ansatte faktisk reflekterer dette, sier hun.

Men da hun skulle gifte seg var det ingen tvil. Hun skal ha etternavnet til mannen sin, Sindre Benjaminsen.

Her er 10 unge som har endret navn:

Muhammed Mikail Farooqui (27)

Fødenavn: Muhammed Mikail. Kjent som: Mikail.

Mikail fra Bergen har pakistanske røtter, og mener at fremmede møter ham på forskjellige måter avhengig av hvilket navn de får presentert.

– Jeg «savner» ikke mitt gamle navn, men jeg kommer aldri til å bytte navnet offisielt. Selv om jeg aldri kommer til å bruke navnet føler jeg det hører til arven min.

Leah Skaftun (20)

Opprinnelig navn: Leah Shujie. Nytt navn: Leah.

Leah fra Bergen er adoptert fra Kina, men har aldri vært særlig opptatt av sine kinesiske røtter. Hennes kinesiske navn ble gitt av adopsjonsenteret før hun kom til Norge.

– Jeg brukte navnet så lite at til og med jeg glemte hvordan det skulle staves.

Celina og Sonja Dybvik (20)

Fødenavn: Sonja og Celina Rejs. Nye navn: Sonja og Celina Dybvik.

Tvillingsøstrene fra Ålesund har polske røtter, men er født og oppvokst i Ålesund. Men etter en ubehagelig opplevelse så de nødvendigheten ved å ta et norsk-klingende etternavn.

– Vi savner navnet vårt ofte. Men det var jo en fin ting for stefaren vår at vi tok hans etternavn.

Ånor Karaca (28)

Fødenavn: Onur. Nytt navn: Ånor.

Ånor fra Trondheim har røtter fra Tyrkia. Han byttet navn i håp om at det skal forenkle nye møter med fremmede.

– Det er definitivt fordeler med å ha en Å i navnet, det blir mer familiært. Folk tenker noen ganger at det er et gammelnorsk navn.

Suriya Sofia Khajeh (22)

Fødenavn: Suriya. Nytt navn: Suriya Sofia.

Sofia fra Trondheim, har røtter fra Afghanistan. Byttet navnet i 2020 for å ha mulighet til en enklere hverdag og flere muligheter innenfor jobb, karriere og særlig med tanke på det sosiale.

– Som et flerkulturelt barn oppvokst i liten by hvor de fleste i klassen min var norsk, syns jeg det var vanskelig å passe inn. Da hjalp det ikke at navnet mitt var så unikt heller.

Ælljåt Vasstrand Hodge (24)

Fødenavn: Elliot. Nytt navn: Ælljåt.

Ælljåt fra Hjørungavåg i Sunnmøre har røtter fra England. Endret navnet fordi han føler mer tilknytning til Norge.

– For tre år siden endret jeg skrivemåten for at det skal passe den norske uttalelsen bedre siden jeg føler meg mer norsk enn engelsk.

Van Huynh (22)

Fødenavn: Huỳnh Thị Bích Vân. Kjent som: Van.

Van fra Oslo har vietnamesiske røtter, og har tidligere stilt opp i en VG-reportasje om rasisme.

– Hver gang jeg hadde presentasjon på skolen lo folk av navnet mitt, og sa «bitch». Noe som gjorde at jeg hatet å holde presentasjoner og ble flau over mitt eget navn.

Ana Sophia «Anna» Halvorsen-Platt (23)

Fødenavn: Ana Sophia. Kjent som: Anna.

Anna fra Stavanger har røtter fra Norge og USA. Men under et studieopphold i utlandet ble hun møtt med skepsis om hun faktisk var norsk på grunn av sitt amerikanske navn.

– Det er veldig enkelt for engelskmenn å lese og si navnet mitt, så de trodde jeg ikke var «helt norsk». Det stakk litt.

Aksel Lopez Bøkenes (19)

Fødenavn: Aksel. Nytt navn: Aksel Lopez.

Ikke alle bytter til et mer norsk-klingende navn. Aksel fra Lærdal i Vestland tok til seg et spansk mellomnavn for å hedre sin avdøde farfar.

Den spanske farfaren José Lopez-Pailos døde i 2022, og sammen faren tok begge «Lopez» til mellomnavn.

Fortsatt forskjellsbehandling i arbeidsmarkedet

Julia Orupabo forsker på inkludering og ekskludering i arbeidsmarkedet.

– Diskriminering i jobbsøk har vært et stabil fenomen i flere tiår, både internasjonalt og i Norge. Det er en like stor barriere for etterkommere etter innvandrere, som for de som selv har innvandret.

For tiden leder hun et stort prosjekt om hvordan personer med minoritetsbakgrunn forholder seg til denne realiteten.

Hennes forskning peker på at jobbsøkere med bakgrunn fra Afrika, Asia, Midtøsten og Sør-Amerika rammes hardere enn jobbsøkere fra Europa og Nord-Amerika.

– Søkere med muslimsk bakgrunn er særlig utsatt, sier Orupabo.

Så langt i forskningen kommer det frem at mange bruker ulike strategier for å unngå diskriminering, ifølge forskeren.

– De vi intervjuet er født og oppvokst i Norge. Mange er likevel bekymret for at de ikke vil bli sett på som norske av arbeidsgivere. De er redde for at deres såkalte utenlandsk-klingende navn kan by på problemer, fordi arbeidsgiver kan tro at de er en innvandrer med lav språkkompetanse og liten tilknytning til Norge.

Orupabo forteller at mange forsøker å unngå negative stereotypier om første generasjons innvandrere. Ved å bytte til et mer norskklingende navn.

– Noen tar det drastiske skrittet å bytter navnet i folkeregisteret, andre endrer kun navnet i jobbsøknaden. Her forenkler man navnet eller bruker kallenavn.

Fremmede navn blir vanligere i Norge

Navneforskeren Ivar Utne forteller VG at det ikke var så lenge siden spanske navn som Silvia og Gabrielle var fremmede i Norge. Nå er det helt normalt.

Samme med navn som Ivan, Vanja og Anja. Russiske navn som har vært vanlige i landet i hundre år, men som en gang var fremmede.

Han oppfatter at mange innvandrere velger vestlige navn til sine barn.

– Det virker som mange etter hvert foretrekker det fremfor et navn fra kulturen de kommer fra. Gjerne navn som går i vesten, men ikke østen. Altså vestlige navn som Emma og Liam, men neppe så mye norske navn som Ingrid eller Arne. Navn som oppfattes internasjonalt.

Utne mener at mange gjør det fordi det er praktisk, men han er usikker på hvor nødvendig dette grepet er nødvendig fremover.

– Vi blir mer og mer vant til navn som ikke var så vanlig for 30 år siden. Innvandring har gjort tidligere fremmede navn vanlig. Nå har folk hørt navnene og vet hvordan de skal sies. Det er veldig bra.

– Det vil gå seg litt til etterhvert. Slikt endrer seg over tid. Behovet blir mindre, og kanskje i fremtiden vil det bli enklere å gi navn fra kulturen sin, sier Utne.