Fitness
Derfor bytter unge navn: – Jeg syntes det var flaut
Kortversjonen
- Unge med utenlandske navn vurderer mer norsk-klingende navn for å øke jobbmuligheter og tilhørighet
- Forskning viser at jobbsøkere med minoritetsbakgrunn rammes av diskriminering i arbeidsmarkedet
- Navneforsker Ivar Utne tror behovet for norsk-klingende navn vil bli mindre etter hvert som flere utenlandske navn blir vanligere i Norge
– Jeg vil jo selvfølgelig øke sjansen for at CV-en blir vurdert, sier Emmanouela Tsipi Benjaminsen (22) til VG.
Hun er fra Kverneland på Jæren og har røtter fra Hellas og Albania.
Hun utdanner seg for å bli ingeniør innenfor materialteknologi på NTNU – og skal på jobbjakt.
Student
Hun har på lik linje med andre hørt om forskning som peker på at utenlandske navn stiller generelt svakere i forhold til norske navn i arbeidsmarkedet.
– Jeg ble skuffet første gang jeg hørte om det. Jeg har bodd her i 12 år, snakker norsk flytende, jeg tar en norsk utdannelse. Mine kvalifikasjoner i arbeidsmarkedet strekker seg mye lengre enn hva navnet mitt gir uttrykk for.
– Nå skal det jo også sies at det er mer fokus på inkludering i arbeidsmarkedet enn før. Mange bedrifter påstår at de er opptatt av mangfold. Mitt håp er da at deres ansatte faktisk reflekterer dette, sier hun.
Men da hun skulle gifte seg var det ingen tvil. Hun skal ha etternavnet til mannen sin, Sindre Benjaminsen.
Her er 10 unge som har endret navn:
Muhammed Mikail Farooqui (27)
Fødenavn: Muhammed Mikail. Kjent som: Mikail.
Mikail fra Bergen har pakistanske røtter, og mener at fremmede møter ham på forskjellige måter avhengig av hvilket navn de får presentert.
– Jeg «savner» ikke mitt gamle navn, men jeg kommer aldri til å bytte navnet offisielt. Selv om jeg aldri kommer til å bruke navnet føler jeg det hører til arven min.
Hvorfor byttet du navn?
– Jeg har ikke juridisk skiftet navnet mitt, men det er svært få som er klar over mitt fulle navn. Jeg har unngått å skrive «Muhammed» på legitimasjoner, jobbsøknader og i sosiale medier. Dette begynte i barneskolen på grunn av hets, og Mikail har bare blitt navnet jeg er mest komfortabel med.
– Jeg blir ofte møtt med forvirrede blikk når kjentfolk finner ut at jeg heter «Muhammed» på passet mitt, eller ser navnet mitt på Vipps.
Merker du forskjell på hvordan folk møter deg?
– Når jeg bruker «Muhammed», blir jeg oftere snakket til på engelsk. Jeg merker en forskjell på meg selv, og har hatt inntrykket av at navnet mitt er negativt ladet. Det påvirker selvtilliten min.
– Grunnen til at jeg ikke bruker Muhammed er for å unngå fordommer og ikke sette meg i en «boks» med andre som har det samme navnet, noe som ironisk nok er en fordom fra min side.
Leah Skaftun (20)
Opprinnelig navn: Leah Shujie. Nytt navn: Leah.
Leah fra Bergen er adoptert fra Kina, men har aldri vært særlig opptatt av sine kinesiske røtter. Hennes kinesiske navn ble gitt av adopsjonsenteret før hun kom til Norge.
– Jeg brukte navnet så lite at til og med jeg glemte hvordan det skulle staves.
Hvorfor byttet du navn?
– Jeg har nylig fjernet det kinesiske mellomnavnet mitt som var Shujie. Det var vanskelig å stave og uttale.
– Navnet har egentlig aldri plaget meg, men fordi ingen klarer å uttale eller skrive det riktig. Noen uttaler det «sushi». Tror ikke folk hadde dårlige intensjoner, men til slutt går man lei.
– Gjennom barndommen drev jeg med idrett. Hver gang spillerne skulle ropes opp på cuper eller avslutninger syntes jeg det var flaut, fordi alle kommentatorene slet med å uttale det.
Savner du det gamle navnet ditt?
– Jeg studerer journalistikk, og som journalist er det en fordel å skille seg ut i mengden. Jeg må ærlig si at jeg angret litt det øyeblikket jeg innså det. Spesielt fordi Leah er et fornavn som halve Norge allerede heter, men jeg har ingen planer om å legge det til igjen, sier Leah Skaftun.
Celina og Sonja Dybvik (20)
Fødenavn: Sonja og Celina Rejs. Nye navn: Sonja og Celina Dybvik.
Tvillingsøstrene fra Ålesund har polske røtter, men er født og oppvokst i Ålesund. Men etter en ubehagelig opplevelse så de nødvendigheten ved å ta et norsk-klingende etternavn.
– Vi savner navnet vårt ofte. Men det var jo en fin ting for stefaren vår at vi tok hans etternavn.
Hvorfor byttet dere navn?
– Vi kjente lenge på at vi ville bytte navn etter en hendelse på videregående. Da vi begynte på skolen ble vi automatisk påmeldt på norsk-kurs for å sikre at vi kunne norsk basert på navnene våre, selv om vi er født og oppvokst her. Det var veldig ubehagelig.
Savner dere det gamle navnet deres?
– Men etter den hendelsen har vi aldri gitt slipp på tanken om folk i Norge behandler oss annerledes på grunn av utenlandsk etternavn. Vi tok en avgjørelse om å bytte navn fordi det var det «letteste».
– Angrer vi? Ja, noen dager gjør vi det, men det føles også godt å ha et navn ingen kommer til å «stusse» over.
Ånor Karaca (28)
Fødenavn: Onur. Nytt navn: Ånor.
Ånor fra Trondheim har røtter fra Tyrkia. Han byttet navn i håp om at det skal forenkle nye møter med fremmede.
– Det er definitivt fordeler med å ha en Å i navnet, det blir mer familiært. Folk tenker noen ganger at det er et gammelnorsk navn.
Hvorfor byttet du navn?
– Hovedgrunnen er at uttalelsen ble feil med mitt ordinære tyrkiske navn. I Tyrkia uttales O som en Å og U som en O. Dermed blir rett skrivemåte «Ånor» i Norge.
Hva er fordelen med et norskere navn?
– «Trynefaktoren» har blitt oppgradert med en Å i navnet. Tidligere måtte jeg i møte mennesker overbevise om at jeg var god i det norske språk, også muntlig. Nå antar folk i større grad at språket mitt er i orden også før de møter meg.
Savner du noen gang det gamle navnet ditt?
– Jeg føler kanskje at det er mer autentisk med mitt gamle navn, særlig i utlandet og i Tyrkia. Bokstaven Å har dessuten gitt helt nye ulemper utenfor Norge.
Suriya Sofia Khajeh (22)
Fødenavn: Suriya. Nytt navn: Suriya Sofia.
Sofia fra Trondheim, har røtter fra Afghanistan. Byttet navnet i 2020 for å ha mulighet til en enklere hverdag og flere muligheter innenfor jobb, karriere og særlig med tanke på det sosiale.
– Som et flerkulturelt barn oppvokst i liten by hvor de fleste i klassen min var norsk, syns jeg det var vanskelig å passe inn. Da hjalp det ikke at navnet mitt var så unikt heller.
Hvorfor byttet du navn?
– De andre barna kom med stikk mot navnet mitt, og lurte på om jeg var «sur» eller kalte meg «sura» for å erte meg. Jeg ba foreldre mine om å få bytte navn som barn, men de valgte å ikke gjøre det.
– Som tenåring opplevde jeg at folk kommenterte at navnet mitt var komplisert å skrive og lese, eller at de aldri husket hva jeg het. Det gjorde meg mer usikker på navnet mitt.
Hva er fordelen med et norskere navn?
– I 2020 fikk jeg endelig mulighet til å bytte navn. I søknaden skrev jeg som grunnlag at «jeg ville passe mer inn i det norske samfunnet».
– Jeg opplevde en stor forskjell på hvordan jeg ble behandlet, jeg fikk flere jobbintervjuer og folk var mer åpen og innbydende.
Savner du noen gang det gamle navnet ditt?
– Jeg mener ikke at navnet mitt er så vanskelig. Jeg valgte fortsatt å beholde Suriya som fornavn, men bruke Sofia som mellomnavn fordi jeg ville ikke miste identiteten min. Suriya forteller hvor røttene mine egentlig tilhører.
– Per i dag bruker jeg fortsatt Sofia når jeg søker jobb, men har blitt mer komfortabel med å introdusere meg som Suriya til nye folk.
Ælljåt Vasstrand Hodge (24)
Fødenavn: Elliot. Nytt navn: Ælljåt.
Ælljåt fra Hjørungavåg i Sunnmøre har røtter fra England. Endret navnet fordi han føler mer tilknytning til Norge.
– For tre år siden endret jeg skrivemåten for at det skal passe den norske uttalelsen bedre siden jeg føler meg mer norsk enn engelsk.
Hvorfor endret du navnet ditt?
– Jeg mener også at land burde holde på språket og kulturarven sin og sette pris på sine særegenheter. Så navnebyttet mitt var vel en måte å bidra til den norske navnekulturen.
Hvordan har folk reagert på navnebyttet?
– Venner og familie har reagert litt forskjellig. Noen skjønner ideen, mens andre mener man ikke bør stikke seg ut på den måten, sier
Van Huynh (22)
Fødenavn: Huỳnh Thị Bích Vân. Kjent som: Van.
Van fra Oslo har vietnamesiske røtter, og har tidligere stilt opp i en VG-reportasje om rasisme.
– Hver gang jeg hadde presentasjon på skolen lo folk av navnet mitt, og sa «bitch». Noe som gjorde at jeg hatet å holde presentasjoner og ble flau over mitt eget navn.
Hva heter du?
– Fornavnet mitt er egentlig Bích Vân, men nå blir jeg kalt for Van eller Vân. Jeg endret fornavnet da jeg gikk på barneskolen fordi jeg fikk kommentarer på at Bích staves nesten som «bitch», selv om det uttales annerledes.
Savner du noen gang ditt gamle navn?
– På en måte. Jeg pleier bare å si at det er en del av mitt vietnamesiske navn. Ikke det at Van Huynh ikke er noe mindre vietnamesisk. Flere i familien min har byttet eller to navn. Et norsk og et vietnamesisk.
Hva betyr navnet ditt for deg?
– Mitt fulle vietnamesiske navn er «Huỳnh Thị Bích Vân». Det betyr gylne edle skyer, det er navnet jeg fikk fra familien min. Navnet er en del av min identitet som norsk-vietnameser.
Ana Sophia «Anna» Halvorsen-Platt (23)
Fødenavn: Ana Sophia. Kjent som: Anna.
Anna fra Stavanger har røtter fra Norge og USA. Men under et studieopphold i utlandet ble hun møtt med skepsis om hun faktisk var norsk på grunn av sitt amerikanske navn.
– Det er veldig enkelt for engelskmenn å lese og si navnet mitt, så de trodde jeg ikke var «helt norsk». Det stakk litt.
Hva heter du?
– Jeg er norsk og amerikansk, men har bodd i Norge hele livet mitt. Selv om jeg heter Ana Sophia, kaller jeg meg selv Anna. Jeg er ikke helt sikker på om jeg byttet navn for å føle mer norsk, eller om det handler om å se mer norsk ut for andre.
Hva er fordelen med et norskere navn?
– Jeg fikk lyst til å se mer norsk ut da jeg studerte på universitet i England. Med et norsk navn fremstår jeg mer norsk for dem, da jeg ikke ser ut som den stereotypiske norske damen mange ser for seg.
Aksel Lopez Bøkenes (19)
Fødenavn: Aksel. Nytt navn: Aksel Lopez.
Ikke alle bytter til et mer norsk-klingende navn. Aksel fra Lærdal i Vestland tok til seg et spansk mellomnavn for å hedre sin avdøde farfar.
Den spanske farfaren José Lopez-Pailos døde i 2022, og sammen faren tok begge «Lopez» til mellomnavn.
Hvilken respons fikk du av de rundt deg?
– Jeg følte ikke at folk endret holdningene. Jeg fikk mye støtte fra venner og familie. Dette var rett før russetiden så jeg hadde det nye navnet mitt på russedressen, sier den unge mannen.
Er du bekymret for forskjellsbehandling i arbeidsmarkedet?
– Jeg forstår at folk kan føle at utenlandske navn kan hindre dem, men for meg så ser jeg ikke på det som et problem, sier Bøkenes.
Fortsatt forskjellsbehandling i arbeidsmarkedet
Julia Orupabo forsker på inkludering og ekskludering i arbeidsmarkedet.
– Diskriminering i jobbsøk har vært et stabil fenomen i flere tiår, både internasjonalt og i Norge. Det er en like stor barriere for etterkommere etter innvandrere, som for de som selv har innvandret.
For tiden leder hun et stort prosjekt om hvordan personer med minoritetsbakgrunn forholder seg til denne realiteten.
Hennes forskning peker på at jobbsøkere med bakgrunn fra Afrika, Asia, Midtøsten og Sør-Amerika rammes hardere enn jobbsøkere fra Europa og Nord-Amerika.
Forsker ved Institutt for samfunnsforskning
– Søkere med muslimsk bakgrunn er særlig utsatt, sier Orupabo.
Så langt i forskningen kommer det frem at mange bruker ulike strategier for å unngå diskriminering, ifølge forskeren.
– De vi intervjuet er født og oppvokst i Norge. Mange er likevel bekymret for at de ikke vil bli sett på som norske av arbeidsgivere. De er redde for at deres såkalte utenlandsk-klingende navn kan by på problemer, fordi arbeidsgiver kan tro at de er en innvandrer med lav språkkompetanse og liten tilknytning til Norge.
50.000 bytter navn i året
Skatteetaten har ansvaret for navnebytter i Norge. Ifølge etaten foretar omtrent 50.000 personer navnebytte hvert år.
Folkeregisteret fører ikke statistikk på hvorfor noen endrer navn. Men aller oftest på grunn av ekteskap eller skillsmisse.
Tallet har ligget ganske stabilt de siste 10 årene. Blant de 50 000 er det navneendringer for både fornavn, mellomnavn og etternavn, ifølge etaten.
Orupabo forteller at mange forsøker å unngå negative stereotypier om første generasjons innvandrere. Ved å bytte til et mer norskklingende navn.
– Noen tar det drastiske skrittet å bytter navnet i folkeregisteret, andre endrer kun navnet i jobbsøknaden. Her forenkler man navnet eller bruker kallenavn.
Fremmede navn blir vanligere i Norge
Navneforskeren Ivar Utne forteller VG at det ikke var så lenge siden spanske navn som Silvia og Gabrielle var fremmede i Norge. Nå er det helt normalt.
Samme med navn som Ivan, Vanja og Anja. Russiske navn som har vært vanlige i landet i hundre år, men som en gang var fremmede.
Ekspert på navn
Han oppfatter at mange innvandrere velger vestlige navn til sine barn.
– Det virker som mange etter hvert foretrekker det fremfor et navn fra kulturen de kommer fra. Gjerne navn som går i vesten, men ikke østen. Altså vestlige navn som Emma og Liam, men neppe så mye norske navn som Ingrid eller Arne. Navn som oppfattes internasjonalt.
Utne mener at mange gjør det fordi det er praktisk, men han er usikker på hvor nødvendig dette grepet er nødvendig fremover.
– Vi blir mer og mer vant til navn som ikke var så vanlig for 30 år siden. Innvandring har gjort tidligere fremmede navn vanlig. Nå har folk hørt navnene og vet hvordan de skal sies. Det er veldig bra.
– Det vil gå seg litt til etterhvert. Slikt endrer seg over tid. Behovet blir mindre, og kanskje i fremtiden vil det bli enklere å gi navn fra kulturen sin, sier Utne.
TV 2: Flyet som skled av rullebanen i Molde, er flyttet – flyplassen åpnet igjen
Goodtech is awarded a new contract with Wacker Chemicals Norway AS
Norwegian support to Ukraine and neighbouring countries
Susanne Sundfør synger julen inn!
