Over 470 millioner til forskningsinfrastruktur

KODEM (Koordinerte onlinepaneler for forskning på demokrati og styresett) er en infrastruktur for digital forskning på demokrati og styresett. KODEM skal bygge og vedlikeholde paneler som dekker kjerneaktører i demokratiet—medborgere, politikere, forvaltningen, og medieaktører.  KODEM skal også legge til rette for og gjennomføre digital datainnsamling i disse panelene for samfunnsfaglige og flerfaglige prosjekter.

KODEM-konsortiet består av sterke fagmiljøer innen demokratiforskning i Norge i bred forstand ved UiB, UiO, NTNU, UiT, UiS, UiA, OsloMet, SIKT, ISF og NORCE.   Konsortiet ledes fra Institutt for politikk og forvaltning ved UiB.

KODEM vil gi forskningsmiljøer i Norge enestående muligheter til nyskapende forskning på demokrati og styresett.  Samtidig vil det nasjonale KODEM-konsortiet ta ansvar for å utvikle og oppdatere rutiner for datasikkerhet, personvern og forskningsetikk. På den måten vil KODEM bidra til å sikre høy tillit til forskningsbasert kunnskap om det norske demokratiet også i den digitale tidsalderen.   

Prosjektet ledes av Elisabeth Ivarsflaten, Institutt for politikk og forvaltning. Omsøkt beløp er 58 595 000 kr.

Les mer om KODEM her.

ELIXIR Norge er den nasjonale datainfrastrukturen for bioinformatikk, og en norsk node i det europeiske ELIXIR-nettverket. Oppgraderingen skal utvikle et sammenkoblet økosystem for livsvitenskapsdata på tvers av flere domener som biodiversitet, matsikkerhet og patogener. Målet er å koble sammen flere eksisterende dataintensive nasjonale infrastrukturer.

Gjennom å videreutvikle generiske e-infrastrukturplattformer, den nasjonale brukerstøtten som tilbyr analyse- og databehandlingsstøtte og øke sammenkoblingen av tjenester skal ELIXIR gjøre det mulig for brukere med ulik grad av datakompetanse å effektivt få tilgang til, gjenbruke og laste opp nye data, behandle og analysere data på en prosjektorientert måte, og dele data på en i henhold til FAIR-standarder og gi mulighet for åpne offentlige arkiver.

Deling av menneskelige molekylære data og sensitive data har høy politisk fokus både i Europa og Norge og oppgraderingen av ELIXIR er et viktig bidrag i norske myndigheter sin ambisjon om utveksling av genominformasjon på tvers av Europa. Gjennom etableringen av et European Health Data Space (EHDS) og .det såkalte 1+MG-initiativet gjennom å bidra til at norske fagmiljøer settes i stand til å levere data, ved at etiske, rettslige, samfunnsmessige og infrastrukturmessige hensyn er ivaretatt.  

Prosjektleder er Sushma Grellscheid, CBU/institutt for informatikk. Omsøkt beløp er 125 481 000 kr og partnere er Veterinærinstituttet, UiO, UiT, NMBU, NTNU og FHI.

Forskningsinfrastruktur for geofarer (EPOS-NG) har som mål å bli den ledende infrastrukturen for forskning på geofarer i Norge, som jordskred, tsunamier, jordskjelv og kryosfæriske farer.

EPOS-NG bygger videre på infrastrukturen utviklet i første fase av  etableringen av den norske node i den europeiske infrastrukturen EPOS-ERIC. Oppgraderingen vil inkluderer instrumenter som raskt utplasserbare seismometre, havbunnsseismografer, distribuert akustisk sensing og distribuert temperatur- og strekkmåling, transient elektromagnetisk målekapasitet, piezometre, selvpotensialsensorer og bakkebaserte interferometriske radarsystemer.

Disse nye instrumentene vil legge til rette for forskning på en rekke prosesser, inkludert seismisitet, skråningsstabilitet og jordskred, grunnvanns- og jordforhold, permafrost og kryosfæriske prosesser. Det skal også etableres en toppmoderne dataportal som gir landsdekkende tilgang til en rekke geovitenskapelige data samt beregnings- og visualiseringstjenester. Portalen kombinerer data fra distribuerte overvåkingsnettverk, innovative tjenester for avansert dataanalyse og nasjonale databaser innen geovitenskap til en enkelt nasjonal e-infrastruktur, i tråd med FAIR-prinsippene.

Prosjektet ledes av Mathilde Sørensen, Institutt for geovitenskap. Omsøkt beløp er 123 244 000 kr.  UiT, NORSAR, NGI, NGU og NORCE er partnere i prosjektet.

Ægir 6000 er den eneste nasjonale ROV (undervannsdrone) for dyphavsforskning og har blitt et avgjørende verktøy på tvers av ulike marine disipliner, inkludert geologi, geofysikk, biologi, mikrobiologi og oseanografi. Bruken av Ægir spenner over banebrytende forskning innen geo- og biovitenskap, dyphavsutforskning og anvendt forskning på nye marine geo- og bioressurser.

Forskningsfartøyet Kronprins Haakon er en viktig plattform for å kunne benytte en Ægir-type ROV. Kombinasjonen av en isbryter spesielt designet for en kraftig forsknings-ROV har åpnet nye muligheter for havforskning i polare områder.

Oppgraderingen vil forlenge levetiden til Ægir 6000 ROV, og vil redusere kostnadene og forbedre systemets muligheter og tilgjengelighet.

Prosjektleder er Rolf Birger Pedersen, Senter for dyphavsforskning /Institutt for geovitenskap. Prosjektet har søkt om 67 157 000 kr i samarbeid med Havforskningsinstituttet.

Norwegian Open Laboratory for High-Throughput Experimentation and Scale-up (NorHTE) er en nasjonal infrastrukturplattform som skal gi Norges akademiske og industrielle forskningsmiljøer innen kjemi og relaterte vitenskaper toppmoderne utstyr for høy-gjennomstrømnings-eksperimentering (HTE) og produksjon.

Infrastrukturen skal bestå av fire plattformer for (i) batch-kjemi, (ii) flow-kjemi, (iii) sanntidsanalyse og optimalisering, og (iv) oppskalering. Ved å kombinere automatisering, kjemometri og maskinlæring, vil NorHTE gjøre det mulig for norske forskere å utføre storskala kjemiske eksperimenter med langt større omfang enn det som er mulig i dag, noe som vil føre til overlegne produkter og/eller mer effektive synteseruter.

Infrastrukturen er relevant for forskning, undervisning og innovasjon og er strategisk forankret i prosjektet Nygårdshøyden sør. Piloteringen av den nasjonale infrastrukturen gjennom HTE@UiB har blitt tildelt strategiske infrastrukturmidler. NorHTE skal akselerere oppdagelsen av nye molekyler og materialer for flere bruksområder, inkludert elektronikk, katalyse, terapeutikk, diagnostikk og energiproduksjon og -konvertering.

Prosjektleder er Bengt Erik Haug, Kjemisk institutt. Omsøkt beløp er 96 362 000, og NTNU er partner i prosjektet.

Les mer: Åpnet kjemilaboratorier i skandinavisk toppskikt

Universitetsmuseet har fått to millioner kroner i støtte til et forprosjekt for en ny nasjonal forskningsinfrastruktur for forskning, datautveksling, og formidling av bergkunst (helleristninger og andre malte forhistoriske bilder).
Denne infrastrukturen vil være tilgjengelig for universitetsmuseene i Norge (UiS, UiO, NTNU) og Verdensarvsenteret – Alta Museum, og vil tillate en mer koordinert tilnærming til digitalisering og utforskning av bergkunst og arkivmateriale. 

Målet er å bevare denne verdensarven og gjøre den tilgjengelig for fremtidige generasjoner. For å realisere denne infrastrukturen, kreves det koordinering, dialog, testing og nettverksbygging blant partnerne i Norge, samt med andre nasjonale og internasjonale forskningsgrupper og infrastrukturer. Saken om gruvedrift ved det internasjonal unike bergkunst området i Vingen har fornyet oppmerksomheten rundt viktigheten av å bevare og tilgjengeliggjøre denne verdensarven og gjennom forprosjektet. 

Prosjektleder er Trond Lødøen, Avdeling for kulturhistorie, Universitetsmuseet i Bergen.

Les mer:  Bergkunsten gir oss et innblikk i steinalderen