Egentlig fortjener NRK litt skatteros

Når Trygve Hegnar kaller NRKs økonomijournalister amatører, kan det tyde på at de er inne på noe.

NRK har gjort et arbeid for å finne ut hvor mye norske bedrifter betaler i skatt. De har kommet til at svaret er langt mindre enn den ordinære selskapsskattesatsen på 22 prosent. De har sett på tall fra Skatteetaten for årene 2017 til 2022.

Nå skjemmes NRKs arbeid av at de kaller det hele en «avsløring» og påstanden om at skattetallene for bedriftene er «hemmelige». Det med hemmelighold er direkte feil og er siden rettet i saken. Hva «avsløring» egentlig betyr, kan diskuteres. Men bruken av ordet kan gi inntrykk av at det er noe mistenkelig knyttet til saken.

La oss derfor konstatere hva NRK har skrevet og ikke skrevet. De har ikke skrevet at det foregår omfattende skatteunndragelser blant norske bedrifter. De har derimot, gjentatte ganger, poengtert at de elementene som gjør at den reelle skatten selskapene i sum betaler er lav, er ordninger som politikerne med formodentlig åpne øyne har vedtatt.

Så kan man selvsagt diskutere elementene i regnestykkene. Men NRK gjør grundig rede for sine metoder. Dermed får interesserte lesere et godt grunnlag for å gjøre seg opp sine egne meninger.

Nå er det ingen grensesprengende nyhet at deler av den norske selskapsbeskatningen er gunstig og på enkelte områder gunstigere enn i mange andre land. Selskaper som mottar utbytter fra andre selskaper betaler så godt som ingen skatt av utbyttene. Gevinster fra salg av aksjer er helt skattefrie. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum forsvarer heldigvis hovedtrekkene i systemet og kaller det «veldig investeringsvennlig». Det er en presis beskrivelse.

En del av denne «vennligheten» oppsto i 2006. Da ble skattesystemet endret slik at man flyttet en del av skattebyrden fra selskapene over til eierne. Altså blir skatten først betalt når eierne flytter pengene til sine egne lommer. Hvor godt dette har fungert, kan sikkert diskuteres. Men formuesskatten har i alle fall sørget for skatteinngang til staten fra de rikeste eierne.

NRK har fått mye kritikk for sitt arbeid. Den delen som gjelder bruken av ordet «avsløring» og den feilaktige påstanden om hemmelighold, er berettiget.

Men når eksempelvis Trygve Hegnar på lederplass i Finansavisen kaller en av NRKs artikler «noe av det verste vi har sett og hørt», må man jo nesten lure på hvor grundig han leser sine egne publikasjoner.

Siden regjeringsskiftet har det pågått en nærmest kontinuerlig debatt om formuesskatt og utbytteskatt, eller det NHO og likesinnede kaller «eierbeskatning».

Fra de som vil ha disse skattene ned, produseres det notater, rapporter og leserinnlegg i et nesten endeløst omfang. Det kastes rundt med prosentsatser og tallstørrelser som ikke alltid henger sammen og som ofte er grove overdrivelser. I det siste har vi også sett at formuesskatten til og med får skylden for at bedrifter går konkurs. Det siste er jo selvsagt skivebom.

Det NRKs arbeid bidrar til er å fylle ut bildet. For tar vi med gunstige ordninger for selskapsskatt, er kanskje totalbildet mer nyansert enn det NHO-folkene vil ha det til.

Slik sett fortjener NRKs arbeid honnør. Det er vel en del av pressens samfunnsoppdrag å berike debatten med faktainformasjon. Man kan selvsagt diskutere enkeltheter i regnestykkene, noe NRK åpner for gjennom å være åpne om sine metoder.

Så er det synd at bruken av ordet «avsløring» og den feilaktige påstanden om hemmelighold får skjemme bildet. Men mediefolk som elsker å kritisere andre medier må ikke gå helt fra konseptene i sin kritikk heller.

Tvert imot er det å håpe at norske medier, E24 inkludert, fremover skriver mer om hvor mye skatt norske bedrifter betaler. Og ikke minst hvilke skatter de ikke betaler, som bedrifter i andre land må betale.

Les flere kommentarer: