Sports
Ukraina har inngått sikkerhetsavtale med Norge, Sverige og Island
Under Zelenskyjs besøk til Spania, Portugal og Belgia ble det signert sikkerhetsavtaler som sikrer Ukraina støtte over lang tid fremover. En slik avtale har Ukraina nå med 12 land.
Nå har også Norge, Island og Sverige også signert.
Rammene for den norsk-ukrainske avtalen er norsk forsikring «om langsiktig militær, politisk, økonomisk og humanitær støtte» til Ukraina.
- Regjeringen skal bidra med 2,7 milliarder kroner til luftverntiltak for Ukraina.
- I tillegg skal Norge bidra med 750 millioner kroner i maritim støtte.
Midlene tas fra rammen for den militære støtten i Nansen-programmet. En stor del skal forvaltes av et tyskledet iniativ for anskaffelse av materiell.
Sverige vil gi 105 milliarder kroner i perioden 2022–2026, brorparten av vil gå til militært materiell.
Hvem er Zelenskyj?
Volodymyr Zelenskyj er presidenten i Ukraina, et land i Øst-Europa som har vært i konflikt med Russland siden 2014.
Hvorfor er han i Stockholm?
Møtet 31.mai handler om sikkerhet for de nordiske landene. Da er Russlands angrepskrig mot Ukraina viktig, fordi Russland også deler grense med land i Norden.
Hvorfor er krigen i Ukraina viktig for nordmenn?
Russlands invasjonskrig i Ukraina påvirker sikkerheten og økonomien i Europa og kan ha langvarige konsekvenser for nordmenns fremtid. Toppmøter som dette kan føre til beslutninger som påvirker hvordan krigen utvikler seg.
Den 23.mai ble det kjent at Norge er med på en ny støttepakke til Ukraina med en ramme på rundt to milliarder norske kroner.
Støttepakken finansieres gjennom International Fund for Ukraina (IFU). Storbritannia, Norge, Nederland, Danmark, Sverige, Litauen og Island bidrar til fondet, ifølge NTB.
Pakken består av luftvern og maritime kapasiteter som blant annet radarer, anti-dronesystemer, minerydderutstyr og småbåter.
Dette er sikkerhetsavtalen
Det hele startet i juli 2023, da G7-landeneNato-møte i Vilnius.
signerte en felles erklæring underDette er ikke en gjensidig forsvarspakt, men et løfte om å styrke det ukrainske forsvaret.
Mer konkret handler avtalen om å sikre Ukrainas tilgang på militært materiell, etterretning, opplæring av personell og støtte til cyberforsvar.
Ukraina skulle få tilgang på forsvarsmateriell og etterretning. I tillegg skulle man bistå med opptrening av ukrainsk personell.
Landene forplikter seg også til å diskutere «passende tiltak» ved tilfelle av et «fremtidig russisk angrep».
Flere enn 30 land har signert erklæringen.
USA og Ukraina er nær med å bli enige om en felles sikkerhetsavtale, kunne Reuters nylig rapportere.
Er avtalene et alternativ til Nato?
Kyiv sier avtalen inneholder viktige og konkrete sikkerhetsmessige forpliktelser. Samtidig understrekes det at avtalen på ingen måte vil kunne erstatte landets strategiske mål med å få innvilget medlemskap i Nato.
– Signeringen av disse avtalene er et mellomstadium mot vår viktigste sikkerhetsforpliktelse – fullt medlemskap i Nato, uttalte Andriy Yermak, leder for det ukrainske presidentkontoret, i en presseuttalelse:
Oppnår de det, forsikres landet av Natos viktigste sikkerhetsklausul, nemlig artikkel 5 hvor det heter at:
«Partene er enige om at et væpnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle.»
Hvem har gitt Ukraina garantier?
Januar 2024 ble Storbritannia det første landet til å inngå en langsiktig sikkerhetsavtale med Ukraina. Rammene for avtalen er 10 år.
Ukraina forventer å få innvilget medlemskap i løpet av denne perioden.
Ifølge britene formaliserer avtalen støtten som «Storbritannia har og vil fortsette å gi for Ukrainas sikkerhet, inkludert deling av etterretning, cybersikkerhet, medisinsk og militær trening og forsvarsindustrielt samarbeid».
Ikke lang tid etter, inngikk Tyskland og Frankrike en lik avtale med Ukraina.
Så kom Danmark, Canada, Italia, Nederland, Finland, Latvia, Spania, Belgia og Portugal. Totalt 12 land.
Dette tjener Ukraina på avtalen
Igor Zhovka, utenrikspolitisk rådgiver i det ukrainske presidentkontoret, har poengtert at det er særlig en bestemmelse i den britiske avtalen, som er «svært viktig» for Ukraina:
- Konsultasjon i løpet av 24 timer for å sikre rask og vedvarende hjelp.
Zhovka presiserer at det for Ukraina ikke er viktig å forhaste disse avtalene, men heller sikre stabile vilkår og så konkrete forpliktelser som mulig.
– Jeg trenger ikke 10 eller 15 avtaler inngått i løpet av en uke. Jeg vil heller ha de samme 10 eller 15 avtalene grundig gjennomtenkt, godt forhandlet og med konkrete tegn på langsiktig og variert støtte til Ukraina, uttalte han til Reuters.