1,3 milliardar kroner til forskingsinfrastruktur

– No styrker vi infrastrukturen for forsking over heile landet. Denne milliardtildelinga er avgjerande for å at Noreg skal lykkast med omstilling, nyskaping og innovasjon. Sterk og moderne infrastruktur er ein stadig viktigare føresetnad for at norske forskings- og innovasjonsmiljø skal hevde seg i den internasjonale konkurransen, seier forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel  

Til saman skal Forskingsrådet fordele 1,3 milliardar kroner. Dei har innvilga 20 prosjekt som skal  etablere ny eller oppgradere etablert forskingsinfrastruktur. I tillegg får åtte forprosjekt midlar til å planlegge ny infrastruktur.  

– Norske forskingsmiljø, både i akademia og næringslivet, får på denne måten høve til å flytte forskingsfronten og styrkje konkurransekrafta med tilgang til dei beste laboratoria, utstyra og databasane. Vi er veldig glade for no å kunne setje desse pengane i arbeid, seier administrerande direktør i Forskingsrådet Mari Sundli Tveit. 

Pengar til utstyr for hjerneforsking, utvikling av medisinar, tungrekning og vindkraft 

Det er stort spenn i prosjekta som no får pengar, her er nokre eksempel:  

NTNU og Kavli-instituttet skal forbetre og utvikle deira leiande nevrovitskapelege teknologi og utstyr. Infrastrukturen blei etablert i 2012 og har blitt forbetra med jamne mellomrom. Han er unik både i Europa og i Noreg, og investeringane over tid har bidratt til høg vitskapeleg kvalitet og ein Nobelpris i 2014. No trengst oppgradering for å framleis kunne presse dei vitskapelege grensene og halde fram arbeidet med å omsetje nye funn til klinisk bruk. Nytt er mellom anna tenester for nevrovitskapeleg datadeling, som vil kople den norske infrastrukturen for hjerne- og hjernerelatert forsking til den europeiske. 

Oslo universitetssjukehus skal investere i ny infrastruktur for å utvikle medisinar basert på gen, vev eller celler. Dette er eit felt der Noreg har eit svært sterkt fagmiljø, men no trengs investeringar for å sikre at vi framleis kan ligge i front. Infrastrukturen skal gi akademia og industri tilgang til avanserte fasilitetar for å utvikle og produsere nye medisinar. Dette skal bidra til å skape betre samsvar mellom behova i forsking, næringsliv og helsetenestene. 

Sigma2 får støtte for å vidareutvikle sine tenester innanfor e-infrastruktur. Dei er ein nasjonal og generisk leverandør av tungrekning, arkivering og lagring, inkludert sensitiv data, med brei nasjonal interesse. Sigma2 sine tenester er avgjerande for all anna forskingsinfrastruktur i Noreg. Dei samarbeider tett med dei fire største universiteta i Noreg. Sigma2 har ansvaret for å skaffe, drifte og utvikle den nasjonale infrastrukturen. Dei er òg sentrale i det internasjonale samarbeidet om tungrekneressursar.  

Norges geotekniske institutt får støtte til infrastruktur for å fundamentere botnfaste og flytande vindturbinar, i tillegg til infrastruktur knytt til å samle inn data og gjere dei tilgjengelege. Dette er viktig for å lykkast med dei nasjonale ambisjonane om rask realisering av havvind. Det finst i dag ingen forskingsinfrastruktur på vind. Dette trengs – vindkraft er eit av de høgast politiske prioriterte områda innanfor norsk energiforsking. Å overvinne geotekniske og miljømessige utfordringar er avgjerande for å møte strenge kriterium for tryggleik, kostnadseffektivitet, berekraft og pålitelegheit. 

Slik er søknadene behandla 

Forskningsrådet lyser ut midlar til forskingsinfrastruktur annakvart år.   

I første runde av søknadsbehandlinga vurderer internasjonale fagekspertar i kva grad forskingsinfrastrukturane kan bidra til forsking av høg vitskapleg kvalitet. Vurderinga til fagekspertane er rådgivande for Forskingsrådets vidare behandling av søknadene. 

I andre runde vurderer Forskingsrådets administrasjon den nasjonale betydninga av infrastrukturane slik ho er definert i områdestrategiane i Norsk vegkart for forskingsinfrastruktur og kva for ein strategisk relevans infrastrukturane har ut frå norske forskingsprioriteringar. 

Innstillinga blir lagd fram for Forskingsrådets porteføljestyre for forskingssystemet. Dei kvalitetssikrar søknadsbehandlinga og vedtek tildelinga. 

– Prosjekta som no får støtte har fått omfattande vurdering av  internasjonale fagekspertar. Prosessen er grundig gjennomgått av eit svært kompetent porteføljestyret. Vi er svært nøgde med at så mange gode infrastrukturar med stort strategisk potensial for norsk forsking no får finansiering frå Forskingsrådet, seier Sven Stafstrøm i porteføljestyret for forskingssystemet. Stafstrøm har lang erfaring frå feltet mellom anna som tidlegare generalsdirektør av Vetenskapsrådet i Sverige.  

Prosjekt som blir inviterte til forhandlingar 

Legg merke til at vi berre opplyser om beløpet kvart enkelt prosjekt har søkt om. Endeleg tildelt beløp blir avgjort i forhandlingar mellom Forskingsrådet og kvart enkelt konsortium, og vil i dei fleste tilfelle vere lågare enn beløpet det er søkt om. 

Søknader som gjeld etablering/oppgradering av forskingsinfrastrukturar 

*Inkluderer midler til nordisk Tier-1 for 2025 

Søknader som gjelder forprosjekt